Om Yes konserten 7.11.2001 i Oslo Konserthus og NorskeYesFans' første treff i forkant

Hei Yesvenner!

Yestreffet var over all forventning for min del. Skikkelig hyggelig å møtes, prate Yes, lytte til Yes, drikke/spise, kjenne på forventningen som steg i magen, høre på Carl Michael's berettning om store ting øst for grensen, osv. Kjempemessig!

Så til konserten: 8.rad ute til siden er ikke det samme som 2. rad nøyaktig midt på, som jeg hadde i Stockholm dagen før. Men bortsett fra det, og bortsett fra at vi greide å lage en vannvittig bra stemning rett foran scenen i Sverige hvor vi hadde alle de første radene og det tok aldeles av, bortsett fra det så var Oslokonserten like bra som den svenske. I følge Chris og Alan så var den bedre, fordi de likte lyden bedre i Oslo.

Etterpå... he-he, det var også sterkt. Spesielt når Snorre og Jesper & Co. braste inn på backstage-rommet! :-D Tro meg, DET var det *gøyalste* av alt!! Jesper kom plutselig *stormende* inn, tett fulgt av Snorre. Så bar det rett bort til Chris, og: "DU ER MIN GUD!!!" :-D . Kan dere levende forestille dere?? Det var ustyrtelig! For å utdype litt: Backstagepass er som kjent noe du får fordi du kjenner noen eller har oppnådd en kontakt, og/eller noen som har noe de skulle sagt ønsker å invitere deg bakstage for at du skal få anledningen til å tilbringe litt tid med bandmedlemmer. (For min del så var jeg bare heldig å være på rett sted til rett tid, og dro nytte av Carl Michael's nye bekjentskap med Paul Silveira som er Yes' roadmanager på denne turneen). Mao., backstagepass er ikke noe som du kan levere videre til neste mann når du har vært en kjapp tur back stage, liksom. Men pga. sine *kysseferdigheter* altså, så fikk altså Snorre og Jesper & co. greid å få access til "de indre sirkler". :-) En annen ting er at når du er bak der så er det (sies det) vanlig å være litt tilbakeholden, samtale litt med gutta, ikke så sterkt mas om signering, kort sagt kose seg sammen med dem på deres premisser, Så kom altså J & S og gjengen, og det var full pakke...

Men det store poenget er at det gjorde absolutt ingenting! Det var bare SÅ stilig! Yes ELSKER naturlig nok å få nye, unge fans!! (Hadde C-M og jeg kjørt den linja der så hadde vi sannsynligvis fått en fot i ..:)

Det var virkelig dødskult, og alle som var tilstede gliste og koste seg. Dessverre var det først etter at Chris, Alan og Tom Brislin hadde forlatt rommet, at Snorre satte seg ned ved et piano som plutselig bare sto der og begynte å spille fra Rick Wakemans 6 Wives (så vidt jeg vet har han bare hatt 2 så langt, men... Rick altså, ikke Snorre) akkurat som det var "a piece of cake"! Bare synd at alle som kunne oppdaget ham alt hadde forlatt rommet. Paul Silveira likte Snorre & Jespers "stunt" like godt som meg, og han inviterte sporenstreks hele gjengen til å komme til Yes sitt hotell og fortsette der. Så hadde vi en slags opptelling utenfor
sceneinngangen utenfor, og praia nødvendig antall taxier. Vel framme på hotellet deres, viste det seg at baren var i ferd med å stenge. Så gikk turen til Smuget, som ikke er en bakgate i Oslo men et visstnok populært utested. De som fortsatt hang med var halve groupies gjengen (de som ville ha litt mer enn et kyss, muligens), Tom Brislin, og meg og Carl Michael. Snorre, Jesper & gjengen ble stoppet i døren til Smuget. Der hadde de aldersgrense, i motsetning til back stage... Det var synd, for det la en liten demper i forhold til hvordan jeg tror det hadde blitt hvis de hadde kunnet vært med inn. Som det ble, så ble det en rolig avslutning på kvelden. Vi fikk anledning å prate en del med Tom Brislin. Han er en veldig hyggelig fyr, men ikke overraskende var han også opptatt avå vie en del oppmerksomhet til jentene, som i tillegg til å være på hans alder, også var langt penere enn meg og Carl Michael :) .

Etter en tid så kom Chris og Silveira også. En tid etter så gikk Brislin. Vi pratet en del med Chris, spesielt Carl Michael. Heller ikke overraskende viste også Chris vel så stor interesse for jentene, selv om hans alder og utseende harmonerte mer med Carl Michaels og mitt... :) Anyway, vi var der til siste slutt, og rusla rimelig lykkelig hjem til hotellet.

Alt i alt: Hvilken helaften!!!!!

Glen